Det beste Kuma vet er å få andre hunder til å løpe etter han. Det er nemlig ingen som er like god til å løpe gjennom buskas, hoppe over murkanter og vri og vende seg som han er.. og det vet han godt. Om det ikke er noen som vil være med på leken så kan han like godt legge seg ned og gnage på en pinne.

Kuma synes verden er et fint sted, for verden dreier seg jo om Kuma. Om noen skulle mene noe annet så får de en kald skulder (både fra hund og eier) og beskjed om at "neivel, da hilser jeg heller på sidemannen".

Så kort oppsummert er han en glad, ung herremann som tar alt på strak arm. Shibavokabularet har jeg foreløbig ikke hørt noe til, det kan gå lange tider uten at jeg hører noe fra han. Jeg ser på han som en stille filosof (bortsett fra når han er en ramp!).. min lille samurai.